http://www.kilroyblogs.com/benny
eg er treig! ;)
fredag 5. juni 2009
mandag 25. mai 2009
sor afrika, botswana, zambia, malawi, tanzania og kenya.
paa tide med oppdatering?;)
No er me nett komt te thailand.. har hatt ein kanon mnd i Africa. Tiden flyr avgarde. kan ikkje tro me berre har ein mnd igjen av turen var!
Var deiligt a komma ta afrika igjen. Ma inromme at det var vell det kontinente eg hadde sett mest fram til paa denne turen. og det svarte absolutt te alle forventninger. skal prove aa gi ein ide om korleis ein vanlig dag var i africa for oss:
som de fleste kanskje har fatt med seg sov me i telt ein mnd. camping i afrika, yeah.. se for dere meg og benny paa camping hvor alle speider kunnskapene maa taes i bruk! opp og ned med telt ca hver dag, 3 baljar system te bade hender og oppvask, flapping, bush toilet og alt anna som berer med seg med camping livet i buchen i afrika. We love it!
Hadde to forskjellige grupper, en forste uken og en anna dei tre siste ukene. spennede folk fra heile verden. Utfordrene aa vere med en gruppe etter a ha reist sjolvstendig i to mnd. men veldig larerikt.
Ein vanlig var aa staa opp alt fra kl 5 til seinast kl 7. da skulle telte vere nede for frokost. frokosten bestod rista skiver, egg, polser, bonner og pb and jam. Hadde egen kokk med paa turen, saa om noen trodde me skulle paa slankekur te Afrika, ma de tenke om igjen. De fleste paa fares gruppe reiste te Afrika aa feita seg opp! 5 kg minumum sa reiselederen te oss forste dagen. Me som hadde med oss vannkoker og rett i koppen tilfelle me skulle sulte i hel. =P
Etter frokost oppvask og flapping var det aa pakke alt i bilen for aa kjore. og da kjorte vi ofte langt! forste uken bestod av game drive morgen og kveld. noe som var kjekt dei forste to dagene, men blei litt kjedelig etter hvert. ein sebra er fortsatt ein sebra! etter me traff den nye gruppen og kom opp te Malawi fekk me sja meir av kulturen og gjekk paa mangen landsby turer hvor vi besokte lokal befolkningen, spiste lokal mat og lerte mykje om kulturen. Dette var noe eg hadde gleda meg til! Utrolig spennede.
Det finnes Utrolig mangen lodger og camping plasser i africa,og me saag mangen av dei. Nydelig natur, barer, kvite strender, som oftest flush toilet og varm dusj. led ingen nod=)
Hoydepunktene vares var vell zanzibar i tanzania og sarangethi og i tanzania. I zanzibar hadde me tre netter paa hotell. Telte er heilt greit, men det aa ligge i ein seng er bare heilt fanntastisk! ;) ellers var det lange kvite strender og krystall blatt hav!
sarengethi er en nationalpark. Dette var tre dager game drive ,men paa en ny og spennede mate. her campa me i bushen med alle dyrene rundt oss. skulle me paa do om natten matte me lyse noye med lommelykt rundt telte for me gjekk ut, skulle me gjore "local call" kunne me gjore det rett bak telte, matte me gjore "inernational call" matte me vere to personer, ga fem skritt lyse med lommelykten etter to oyner i morket, nye fem skritt og lyse, dette for aa komme oss te doen 40 meter fra telte. me hadde ingen spesielle opplevelser her, men surra noen hyener rundt oss nar me aat middag paa kvelden, og lop lange rekker med gnuer og giraffer frobi campen i perioder paa dagen! Etter tre dager i serangethi hadde me sett alle big 5. boffel, elefant, love, nesehorn og leopard. me var veldig fornoyde. =)
Paa 17. mai tegna me 17 norske flagg som me hengte opp i trucken, sang nasjonal sangen og kjopte is og kjarligheter te alle. det blei en veldig bra dag og enda bedre var den etter grand prix seieren kvelden for. som me faktisk fekk med oss paa en lodge paa et fjellhotell i tanzania. =D the norwegians var i lykkerus...;)
Afika er et kontinent med masse farger, store smil, spesielle lukter, mangen dyr, innsekter, nydelige barn, gjestfrihet, kontraster og masse folelser. skal tebake en dag!
dette er grovt noe av det me har opplevd den siste mnd! skal prove aa komme med litt hyppigere oppdateringer no nar me har litt meire internett tillgang!
Ingen svine influensa, ingen malaria og ingen dengu feber.! saa hakuna matata: ingen beskymringer;)
Kwaheri fra thailand.
No er me nett komt te thailand.. har hatt ein kanon mnd i Africa. Tiden flyr avgarde. kan ikkje tro me berre har ein mnd igjen av turen var!
Var deiligt a komma ta afrika igjen. Ma inromme at det var vell det kontinente eg hadde sett mest fram til paa denne turen. og det svarte absolutt te alle forventninger. skal prove aa gi ein ide om korleis ein vanlig dag var i africa for oss:
som de fleste kanskje har fatt med seg sov me i telt ein mnd. camping i afrika, yeah.. se for dere meg og benny paa camping hvor alle speider kunnskapene maa taes i bruk! opp og ned med telt ca hver dag, 3 baljar system te bade hender og oppvask, flapping, bush toilet og alt anna som berer med seg med camping livet i buchen i afrika. We love it!
Hadde to forskjellige grupper, en forste uken og en anna dei tre siste ukene. spennede folk fra heile verden. Utfordrene aa vere med en gruppe etter a ha reist sjolvstendig i to mnd. men veldig larerikt.
Ein vanlig var aa staa opp alt fra kl 5 til seinast kl 7. da skulle telte vere nede for frokost. frokosten bestod rista skiver, egg, polser, bonner og pb and jam. Hadde egen kokk med paa turen, saa om noen trodde me skulle paa slankekur te Afrika, ma de tenke om igjen. De fleste paa fares gruppe reiste te Afrika aa feita seg opp! 5 kg minumum sa reiselederen te oss forste dagen. Me som hadde med oss vannkoker og rett i koppen tilfelle me skulle sulte i hel. =P
Etter frokost oppvask og flapping var det aa pakke alt i bilen for aa kjore. og da kjorte vi ofte langt! forste uken bestod av game drive morgen og kveld. noe som var kjekt dei forste to dagene, men blei litt kjedelig etter hvert. ein sebra er fortsatt ein sebra! etter me traff den nye gruppen og kom opp te Malawi fekk me sja meir av kulturen og gjekk paa mangen landsby turer hvor vi besokte lokal befolkningen, spiste lokal mat og lerte mykje om kulturen. Dette var noe eg hadde gleda meg til! Utrolig spennede.
Det finnes Utrolig mangen lodger og camping plasser i africa,og me saag mangen av dei. Nydelig natur, barer, kvite strender, som oftest flush toilet og varm dusj. led ingen nod=)
Hoydepunktene vares var vell zanzibar i tanzania og sarangethi og i tanzania. I zanzibar hadde me tre netter paa hotell. Telte er heilt greit, men det aa ligge i ein seng er bare heilt fanntastisk! ;) ellers var det lange kvite strender og krystall blatt hav!
sarengethi er en nationalpark. Dette var tre dager game drive ,men paa en ny og spennede mate. her campa me i bushen med alle dyrene rundt oss. skulle me paa do om natten matte me lyse noye med lommelykt rundt telte for me gjekk ut, skulle me gjore "local call" kunne me gjore det rett bak telte, matte me gjore "inernational call" matte me vere to personer, ga fem skritt lyse med lommelykten etter to oyner i morket, nye fem skritt og lyse, dette for aa komme oss te doen 40 meter fra telte. me hadde ingen spesielle opplevelser her, men surra noen hyener rundt oss nar me aat middag paa kvelden, og lop lange rekker med gnuer og giraffer frobi campen i perioder paa dagen! Etter tre dager i serangethi hadde me sett alle big 5. boffel, elefant, love, nesehorn og leopard. me var veldig fornoyde. =)
Paa 17. mai tegna me 17 norske flagg som me hengte opp i trucken, sang nasjonal sangen og kjopte is og kjarligheter te alle. det blei en veldig bra dag og enda bedre var den etter grand prix seieren kvelden for. som me faktisk fekk med oss paa en lodge paa et fjellhotell i tanzania. =D the norwegians var i lykkerus...;)
Afika er et kontinent med masse farger, store smil, spesielle lukter, mangen dyr, innsekter, nydelige barn, gjestfrihet, kontraster og masse folelser. skal tebake en dag!
dette er grovt noe av det me har opplevd den siste mnd! skal prove aa komme med litt hyppigere oppdateringer no nar me har litt meire internett tillgang!
Ingen svine influensa, ingen malaria og ingen dengu feber.! saa hakuna matata: ingen beskymringer;)
Kwaheri fra thailand.
søndag 5. april 2009
mexico=)
Da er det virkelig på tide med litt oppdatering med alt vi har å fortelle. No har vi vært i Mexico i 3 uker og vi stortrives. Så mye at vi ville være en dag lenger, eller, det er vel kanskje ikke helt sannheten. Da vekkerklokken ringte klokken 5 i morges, var det to trøtte jenter som ikke helt fikk med seg det. Så vi sov like gjerne 1 ½ time lenger, hvorfor ikke?. Jo fordi….. FLYYYET.. På få minutter kom vi oss ut av sengen, fikk slengt alt oppi sekken og rast av gårde til flyplassen. Med en time til flyet gikk, fikk vi ikke sjekke inn, me va for seine. Shit happens, vi tar det med et smil.
Vi hadde noen dager i Mexico City som nevnt tidligere, før vi tok en trøttenes buss til acapulco. Bussene her er veldig gode, og de hadde vært enda bedre om ikke alle de 5 filmene eller mer de viser på veien er dubbet til spansk. Det forstår vi fint lite av. Men til acapulco kom vi, og der ble vi. Det var en uke vi ikke kommer til å glemme, med mange nye venner, masse dans og moro, strandliv, dårlige mager, avslapping, shopping, og varme. For å nevne noe som gav inntrykk på oss, så kan vi fortelle om en venn av oss. Politiet i mexico er IKKJE til å stole på. Etter å ha vert ute en kveld, blei denne vennen våres ranet av politiet. De gav han to valg, enten to år i fengsel eller alle pengene. Dette var for å være full på stranden. Helt sykt. Politiet tjener så lite så de må gjøre andre ting for å skaffe seg penger til å leve for. Vi har hørt mangen slike historier og var nesten redd for å krysse gaten i frykt for at politiet skulle finne noe å ta oss for. Og det er MASSE politi i mexico. Men om de kommer etter oss, har vi plan A. plan B. og plan C. det er viktig å sitte politiet ”utav spill”, så plan a) er å leke totalt mongolide, evt hyperventilere. om ikkje dette funker, prøver vi plan b) som er våre dådyrøyne. For de som klarer å motstå de, så har vi plan c) som alltid funker. Benedicte begynner å grine. Dette har vi sett funke før. Så ta det med ro der heime, me vet å ta vare på oss sjøl. Resten fra denne uken kan holde seg med oss;). Kjekt var det.
På fredagen skulle vi EGENTLIG til Colima, meeeen, vi likte oss veldig godt i acapulco og, så med 10 minutter for sein til bussen, fikk vi oss en til kveld på byn. Vi kan ikke alltid ha flaksen med oss. Men til Colima skulle vi, så med godt mot, stilte vi tilbake til buss stasjonen klar til avreise dagen derpå. Det var en 13 timers buss tur, men med mexicansk tid, ble det fort 16 timer. Vi hadde blitt invitert til å bo hos Camilla som er en venninne av søsteren til Tonje. Så etter MYE om og men, kom vi oss omsider til huset hvor vi skulle tilbringe de neste dagene. Camilla var reist til Mexico City en tur for å hente søsteren Karina, men vi ble godt tatt imot av den mexicanske familien hun bor med, og kjæresten som vi fort ble kjent med, tross språk komplikasjoner. Ingen snakker engelsk. Høydepunktene denne uken var sightseing i bilen til Pepe, mexicansk barbeque, shopping, zomba på et mexicansk treningssenter (i hvert fall høydepunkt for Benedicte. Tonje nøyet seg med å se på), tur til krokodille og skilpadde farm med båttur, stranden, Metro nattclub, de utrolig hyggelige folkene, opplevelsen av å bo med en mexikansk familie, det å være med norske og snakke norsk, spise toro mexicansk gryterett, en meget spesiell opplevelse med en tequila shot, vulkan og magisk bakke og masse mer… Det var ikke det at vi ikke likte Colima, men vi rakk faktisk bussen tilbake til Mexico City, hvor vi er no.
Vi vil avslutte dette blogg innlegget med funfacts fra Mexico:
Klippet oss hos en mexicansk frisør. (fortsatt veldig få her som snakker engelsk)
Kjørt ferge rundt hele acapulco
Tonje har alltid trodd diare inneholder visse faste deler, det gjør det absolutt ikkje
Møtte til sammen 15 norske i acapulco, blant anna en fra Sotra som Benny kjenner
Har lært oss spanske sjekketriks
Vore ute å dansa 6 dager på rad, med andre ord, lite søvn, men god trim
Tonje knuste en glassflaske med kaffi på frisørsalongen , kløne
Vi har til no tetta en do
Klarte å miste bussen til acapulco, beregner litt dårlig tid av og til
Smiska oss heim att fra pyramidene uten nok penger til bussen
Får mykje oppmerksomhet på gaten, mexicanere vet å stirre.
Gikk fra å bo på et luksushotell til et kott
Blei spurt om vi var 15 og 16 år, av en mexicaner
Bæsjen forandrer farge fra kvart sted me er, i mexico er den grønn
Vi blir veldig lite sjenerte av å reise slik, mindre enn vi var fra før
Har dusja for det meste i KALDT vann
Postkontoret lurte på om Norway var i New York
Har blitt fridd til et par ganger
Me hadde ikkje fått med oss at det var påske, ops
Og sist men ikkje minst, mast flyet til Brasil
så dette var alt for denne gang. no satser me sterkt på å komme oss til Brail i måro. vertfall siden me bor på flyplass hotellet;) adios amigos.
Vi hadde noen dager i Mexico City som nevnt tidligere, før vi tok en trøttenes buss til acapulco. Bussene her er veldig gode, og de hadde vært enda bedre om ikke alle de 5 filmene eller mer de viser på veien er dubbet til spansk. Det forstår vi fint lite av. Men til acapulco kom vi, og der ble vi. Det var en uke vi ikke kommer til å glemme, med mange nye venner, masse dans og moro, strandliv, dårlige mager, avslapping, shopping, og varme. For å nevne noe som gav inntrykk på oss, så kan vi fortelle om en venn av oss. Politiet i mexico er IKKJE til å stole på. Etter å ha vert ute en kveld, blei denne vennen våres ranet av politiet. De gav han to valg, enten to år i fengsel eller alle pengene. Dette var for å være full på stranden. Helt sykt. Politiet tjener så lite så de må gjøre andre ting for å skaffe seg penger til å leve for. Vi har hørt mangen slike historier og var nesten redd for å krysse gaten i frykt for at politiet skulle finne noe å ta oss for. Og det er MASSE politi i mexico. Men om de kommer etter oss, har vi plan A. plan B. og plan C. det er viktig å sitte politiet ”utav spill”, så plan a) er å leke totalt mongolide, evt hyperventilere. om ikkje dette funker, prøver vi plan b) som er våre dådyrøyne. For de som klarer å motstå de, så har vi plan c) som alltid funker. Benedicte begynner å grine. Dette har vi sett funke før. Så ta det med ro der heime, me vet å ta vare på oss sjøl. Resten fra denne uken kan holde seg med oss;). Kjekt var det.
På fredagen skulle vi EGENTLIG til Colima, meeeen, vi likte oss veldig godt i acapulco og, så med 10 minutter for sein til bussen, fikk vi oss en til kveld på byn. Vi kan ikke alltid ha flaksen med oss. Men til Colima skulle vi, så med godt mot, stilte vi tilbake til buss stasjonen klar til avreise dagen derpå. Det var en 13 timers buss tur, men med mexicansk tid, ble det fort 16 timer. Vi hadde blitt invitert til å bo hos Camilla som er en venninne av søsteren til Tonje. Så etter MYE om og men, kom vi oss omsider til huset hvor vi skulle tilbringe de neste dagene. Camilla var reist til Mexico City en tur for å hente søsteren Karina, men vi ble godt tatt imot av den mexicanske familien hun bor med, og kjæresten som vi fort ble kjent med, tross språk komplikasjoner. Ingen snakker engelsk. Høydepunktene denne uken var sightseing i bilen til Pepe, mexicansk barbeque, shopping, zomba på et mexicansk treningssenter (i hvert fall høydepunkt for Benedicte. Tonje nøyet seg med å se på), tur til krokodille og skilpadde farm med båttur, stranden, Metro nattclub, de utrolig hyggelige folkene, opplevelsen av å bo med en mexikansk familie, det å være med norske og snakke norsk, spise toro mexicansk gryterett, en meget spesiell opplevelse med en tequila shot, vulkan og magisk bakke og masse mer… Det var ikke det at vi ikke likte Colima, men vi rakk faktisk bussen tilbake til Mexico City, hvor vi er no.
Vi vil avslutte dette blogg innlegget med funfacts fra Mexico:
Klippet oss hos en mexicansk frisør. (fortsatt veldig få her som snakker engelsk)
Kjørt ferge rundt hele acapulco
Tonje har alltid trodd diare inneholder visse faste deler, det gjør det absolutt ikkje
Møtte til sammen 15 norske i acapulco, blant anna en fra Sotra som Benny kjenner
Har lært oss spanske sjekketriks
Vore ute å dansa 6 dager på rad, med andre ord, lite søvn, men god trim
Tonje knuste en glassflaske med kaffi på frisørsalongen , kløne
Vi har til no tetta en do
Klarte å miste bussen til acapulco, beregner litt dårlig tid av og til
Smiska oss heim att fra pyramidene uten nok penger til bussen
Får mykje oppmerksomhet på gaten, mexicanere vet å stirre.
Gikk fra å bo på et luksushotell til et kott
Blei spurt om vi var 15 og 16 år, av en mexicaner
Bæsjen forandrer farge fra kvart sted me er, i mexico er den grønn
Vi blir veldig lite sjenerte av å reise slik, mindre enn vi var fra før
Har dusja for det meste i KALDT vann
Postkontoret lurte på om Norway var i New York
Har blitt fridd til et par ganger
Me hadde ikkje fått med oss at det var påske, ops
Og sist men ikkje minst, mast flyet til Brasil
så dette var alt for denne gang. no satser me sterkt på å komme oss til Brail i måro. vertfall siden me bor på flyplass hotellet;) adios amigos.
mandag 23. mars 2009
Hola amigos...
No har me vore noen dager i mexico. Og livet er fortsatt bra!
me trekker tebake noke av da me skreiv sist gang, for vi ser visst ikkje saa mexicanske uta allikavell, tvert i mot, velig turist! Dette fekk me godt merke paa undergundsbana i Mexico City, da med som "ekte turister" skulle ta turen te pyramidene utenfor byen.. Undergrunnsbana var litt meire innvikla enn det dei paa hotelle ga utrykk for. Saa da me stod me nesen godt inn i kartet aa provde aa forstaa skiltene rundt oss, kom det ein mexicansk jente bort aa spurte om me ville ha noke hjelp! Me saag rett og slett ut, sitert fra henne:" ut som unge turister som ikkje visste kor me skulle". Dette var ikkje bra paa undergrunnsbana i Mexico City! saa da ho tilbudte seg aa ta alle banene med oss, saa me kom oss trygt der me skulle, takka me ikkje nei, fordeom ho allerede var seint ute te jobb.. Det finnes heldigvis gode mennesker i denne verden.!
Saa etter noen turer paa subwayen, og ein time paa mexicansk lokal buss kom me oss trygt te pyramidene... og det var virkelig verdt det, for et syn!
I mexico City budde me paa eit veldig fint hotell, og not luksusen der, for me tok turen te Acapulco pa fredagen, hvor me er naa er..
Her bor me paa et ungdomshostell midt i byen.. Og fra aa bo paa et luksushostell kom me te eit kott! rommet er ikkje storre ein at det er plass te to koye senger, og kanskje plass til at to personer staar inntill hverandre paa gulvet! Men me klager ikkje.. =) er ellers herligt i acapulco, varme, strender, uteliv og masse koselige mennesker...
(naa har eg ikkje meire tid paa dataen, men far skrive meire seinare) adios!
me trekker tebake noke av da me skreiv sist gang, for vi ser visst ikkje saa mexicanske uta allikavell, tvert i mot, velig turist! Dette fekk me godt merke paa undergundsbana i Mexico City, da med som "ekte turister" skulle ta turen te pyramidene utenfor byen.. Undergrunnsbana var litt meire innvikla enn det dei paa hotelle ga utrykk for. Saa da me stod me nesen godt inn i kartet aa provde aa forstaa skiltene rundt oss, kom det ein mexicansk jente bort aa spurte om me ville ha noke hjelp! Me saag rett og slett ut, sitert fra henne:" ut som unge turister som ikkje visste kor me skulle". Dette var ikkje bra paa undergrunnsbana i Mexico City! saa da ho tilbudte seg aa ta alle banene med oss, saa me kom oss trygt der me skulle, takka me ikkje nei, fordeom ho allerede var seint ute te jobb.. Det finnes heldigvis gode mennesker i denne verden.!
Saa etter noen turer paa subwayen, og ein time paa mexicansk lokal buss kom me oss trygt te pyramidene... og det var virkelig verdt det, for et syn!
I mexico City budde me paa eit veldig fint hotell, og not luksusen der, for me tok turen te Acapulco pa fredagen, hvor me er naa er..
Her bor me paa et ungdomshostell midt i byen.. Og fra aa bo paa et luksushostell kom me te eit kott! rommet er ikkje storre ein at det er plass te to koye senger, og kanskje plass til at to personer staar inntill hverandre paa gulvet! Men me klager ikkje.. =) er ellers herligt i acapulco, varme, strender, uteliv og masse koselige mennesker...
(naa har eg ikkje meire tid paa dataen, men far skrive meire seinare) adios!
onsdag 18. mars 2009
Los Angeles- Hollywood...
Da var tiden kommet og vi skulle videre. vi hadde bestillt tog klokken 2 og gjekk kvart på 1 fra leiligheten for å ha god tid, det var bare to små problem: Vi hadde ingen anelse om hvor togstasjonen var, eller hvor lang tid det tok å gå..Så med våre blytunge sekker i skinnende solsteik med utrolige smerter i ryggen la vi i vei. Og "med god tid" måtte vi jo selfølgelig innom matbutikken og starbucks. På starbucks møtte vi plutselig på dei guttane som kjørte oss te Pismo første dagen, og vi måtte jo slå av en prat med dei. Plutselig var klokken allt for mye og strekningen allt for lang. for ikkje å snakke om at vi ikkje heilt hvisste kor togstajonen låg. Så med sekken godt festa rundt hofta og beina i gass småløp vi i det vi meinte var strekninga mot togstasjonen. Da det var 8 minuttet til toget gjekk, fekk me plutselig øye på en godt gjømt taxi. Taxi-sjoføren som var midt i lunchpausen sin såg forfjamsa på oss då me i desperasjon spurte om ho kunne kjøre oss, men gav seg villig for 6 dollar, og for å sei da slik: veien var lang. Så med tre minutters klaring rakk me toget. For ett mirakel! Jenter på tur;)
Togturen tok 5 timer, og med snop, god film, rare folk, og nydelig natur, storkosa me oss, og tiden flydde.
Vell framme i LA fann me fort fram te hostellet. Vi bodde på et 8 mans rom, med kjempe koselige jenter. Og bare for å nevne det låg hostellet i Hollywood boulevard.
Me satte oss fort inn i programmet, i kveld var det standup kveld, Og sosiale som vi er var dette selfølgelig noe vi måtte få med oss. Men sein som vi som oftes er, kom me litt over tiden og måtte sitte oss på dei aller fremste stolene i midten. så det manglet ikkje på oppmerksomhet til oss. Så etter mangen kommentarene til dei norske jentene visste alle etter den kvelden hvem vi var.
For å gjøre ein lang historie kort kom me oss seint i seng den kvelden, og me skulle tidelig opp neste morning for da var Universal Studios på programmet.
Vi hadde fått ein Asiatisk venn dagen før som ville henge seg med på turen, men ho hadde visst store planer for å rekke alle fasilitetene som var der, så så fort vi ville ha mat pause, datt ho av lasset, ho hadde ikkje tid til slikt. ops! men dagen i studioet flydde. dette var ein drømm som gjekk i oppfyllelse, spessielt for Tonje. Vi blei nett som barn igjen.
Kvelden som skulle komme, var ikkje til å glemme. Hostelle arrangerte limousin tur igjennom Hollywood. Og dette var en mulighet som vi ikkje ville gå glipp av. Det vi ikkje visste var at i ein full stor limousin var me dei einaste jentane med. så med champanje i hånden og stjerner i øynene kruste vi som i ein drømm gjennom hollywood sine gater. første stopp var på eit utested der dei hadde spillt inn ein cene fra den berømte serien Sex and City. Vi var i hundre, spesiellt då vi såg den svære mekaniske oksen midt i rommet. me seier ikkje meir om da.
Neste stopp var på eit nytt utested, der me kosa oss resten av kvelden med god musikk, det blei nok ganske seint denne kvelden også.
Så etter 6 timer med søvn var det opp å pakke for å reise videre. Nå hadde me Mexico i sikte.
Sekkene våres som dere kanskje har forstått er blitt ganske tunge etterhvert, så Benedicte bestemte seg for å sende heim noken klær. Selfølgelig var me litt seint ute, og postingen tok litt lengre tid en me hadde trudd. så då shuttle bussen kom for å hente oss, var benedicte enda ikkje komt tebake, så me bussen og heile reisefølle drog for å hente ho. Sint som sjåføren var kom sjåføren inn på kontoret og truet med å kaste alle tingene ut av bussen og kjøre hvis ikkje me kom der og da, han hadde faktisk "eit programm å føgle". Mens Benedicte prøvde så raskt hun kunne å betale, mente postmannen på den andre siden at bank kortet hennes ikke var ID nok, og hun hadde ikke noe annet bevis. Så hun kunne ikke betale og ikke løpe ut til bussen. Trøtt og sliten og sulten som hun var, midt i en vanskeligløsende konflink, begynte tårene å trille ustoppelig. Dette sjarmerte/skremte postmannen til å la ho slippe unna med ID og bare fortsette betalingen, så pakken blei sendt og me kom oss te bussen. Så ingen kan herretter sei at Benedicte sin grining ikkje hjelper, me lo godt i bussen...
Til foreldre og andre som beskymrer seg: Fordeom me kan virke litt distre og vimsete, så er me veldig flinke te å ta vare på hverandre og oss sjøl. Med Benedicte sin gode retningsans og Tonje sin vilje, kjem me oss alltid fram der me skal. ;) IKKJE BESKYMRE DERE!
mexico here we come.
-flyturen gjekk bra
-ingen snakker engelsk
-alle tror vi er mexicanere.
-bor på eit deiligt flott hotell
-den bydelen me er i no er kjempefin og trygg.
-været er varmt
-og LIVET ER BRA! "Adios"...
(bilder kjem)
Togturen tok 5 timer, og med snop, god film, rare folk, og nydelig natur, storkosa me oss, og tiden flydde.
Vell framme i LA fann me fort fram te hostellet. Vi bodde på et 8 mans rom, med kjempe koselige jenter. Og bare for å nevne det låg hostellet i Hollywood boulevard.
Me satte oss fort inn i programmet, i kveld var det standup kveld, Og sosiale som vi er var dette selfølgelig noe vi måtte få med oss. Men sein som vi som oftes er, kom me litt over tiden og måtte sitte oss på dei aller fremste stolene i midten. så det manglet ikkje på oppmerksomhet til oss. Så etter mangen kommentarene til dei norske jentene visste alle etter den kvelden hvem vi var.
For å gjøre ein lang historie kort kom me oss seint i seng den kvelden, og me skulle tidelig opp neste morning for da var Universal Studios på programmet.
Vi hadde fått ein Asiatisk venn dagen før som ville henge seg med på turen, men ho hadde visst store planer for å rekke alle fasilitetene som var der, så så fort vi ville ha mat pause, datt ho av lasset, ho hadde ikkje tid til slikt. ops! men dagen i studioet flydde. dette var ein drømm som gjekk i oppfyllelse, spessielt for Tonje. Vi blei nett som barn igjen.
Kvelden som skulle komme, var ikkje til å glemme. Hostelle arrangerte limousin tur igjennom Hollywood. Og dette var en mulighet som vi ikkje ville gå glipp av. Det vi ikkje visste var at i ein full stor limousin var me dei einaste jentane med. så med champanje i hånden og stjerner i øynene kruste vi som i ein drømm gjennom hollywood sine gater. første stopp var på eit utested der dei hadde spillt inn ein cene fra den berømte serien Sex and City. Vi var i hundre, spesiellt då vi såg den svære mekaniske oksen midt i rommet. me seier ikkje meir om da.
Neste stopp var på eit nytt utested, der me kosa oss resten av kvelden med god musikk, det blei nok ganske seint denne kvelden også.
Så etter 6 timer med søvn var det opp å pakke for å reise videre. Nå hadde me Mexico i sikte.
Sekkene våres som dere kanskje har forstått er blitt ganske tunge etterhvert, så Benedicte bestemte seg for å sende heim noken klær. Selfølgelig var me litt seint ute, og postingen tok litt lengre tid en me hadde trudd. så då shuttle bussen kom for å hente oss, var benedicte enda ikkje komt tebake, så me bussen og heile reisefølle drog for å hente ho. Sint som sjåføren var kom sjåføren inn på kontoret og truet med å kaste alle tingene ut av bussen og kjøre hvis ikkje me kom der og da, han hadde faktisk "eit programm å føgle". Mens Benedicte prøvde så raskt hun kunne å betale, mente postmannen på den andre siden at bank kortet hennes ikke var ID nok, og hun hadde ikke noe annet bevis. Så hun kunne ikke betale og ikke løpe ut til bussen. Trøtt og sliten og sulten som hun var, midt i en vanskeligløsende konflink, begynte tårene å trille ustoppelig. Dette sjarmerte/skremte postmannen til å la ho slippe unna med ID og bare fortsette betalingen, så pakken blei sendt og me kom oss te bussen. Så ingen kan herretter sei at Benedicte sin grining ikkje hjelper, me lo godt i bussen...
Til foreldre og andre som beskymrer seg: Fordeom me kan virke litt distre og vimsete, så er me veldig flinke te å ta vare på hverandre og oss sjøl. Med Benedicte sin gode retningsans og Tonje sin vilje, kjem me oss alltid fram der me skal. ;) IKKJE BESKYMRE DERE!
mexico here we come.
-flyturen gjekk bra
-ingen snakker engelsk
-alle tror vi er mexicanere.
-bor på eit deiligt flott hotell
-den bydelen me er i no er kjempefin og trygg.
-været er varmt
-og LIVET ER BRA! "Adios"...
(bilder kjem)
fredag 13. mars 2009
livet er godt.
No har me hatt noen herlige dager her i Pismo..
Me tok bussen fra San Fransisco på søndag, det var en opplevelse i seg sjøl å ta bussen. på en strekning som vanligvis tar 3-4 timer å kjøre klarte bussen å bruke over 7 timer.. det innebar en rekke lange stopp, masse småbykjøring og mangen på og avstigninger... da vi kom fram kom me te San Louis Obisbo, som er en småby 15 minutter unna Pismo hadde vi et lite problem. vi hadde ingen problemer med å komme fra San Fransisco til san louis, men derfa til pismo var det verre med, ingen visste at me kom, og ikkje gjekk det buss på søndagskvelden, heller var det ingen taxi. vi var rettogslett stuck i san louis 15 minutter fra målet. heldigvis er vi ikkje sjenerte for å spørre oss fram, så me traff tilfeldigvis på to gutter som hadde bil, som etter litt om og men var snille nok til å kjøre oss resten av veien til Pismo Beach... vi såg nok litt forvirra og desperate ut der vi stod med de blytunge sekkene våres..:) haha...
Dagene her har gått med til å være med folkene på DTS skolen, gått litt rundt i byen her vi bor, spist masse amerikansk mat, drokke masse starbucks kaffi, vore en del på stranden, surfet, kost oss i den store leiligheten me låner av noen av lederene på skolen som er borte, blitt kjent med nye mennesker,sett utrolige solnedganger, og rett og slett bare nøte livet.. kan ikkje klage..
skal bli godt å flytte på seg igjen te helgen, men som me har snakka om tidligare, er vi veldig obs på å nyte øyeblikke her og no.
heilt utrolig at det allerede har gått en uke, og enda mere utrolig at det BARE har gått en uke.. føles som som en evighet siden vi var heime i Norge..
Vi tenker på dere heime.
Mangen store smil fra oss på tur...
Me tok bussen fra San Fransisco på søndag, det var en opplevelse i seg sjøl å ta bussen. på en strekning som vanligvis tar 3-4 timer å kjøre klarte bussen å bruke over 7 timer.. det innebar en rekke lange stopp, masse småbykjøring og mangen på og avstigninger... da vi kom fram kom me te San Louis Obisbo, som er en småby 15 minutter unna Pismo hadde vi et lite problem. vi hadde ingen problemer med å komme fra San Fransisco til san louis, men derfa til pismo var det verre med, ingen visste at me kom, og ikkje gjekk det buss på søndagskvelden, heller var det ingen taxi. vi var rettogslett stuck i san louis 15 minutter fra målet. heldigvis er vi ikkje sjenerte for å spørre oss fram, så me traff tilfeldigvis på to gutter som hadde bil, som etter litt om og men var snille nok til å kjøre oss resten av veien til Pismo Beach... vi såg nok litt forvirra og desperate ut der vi stod med de blytunge sekkene våres..:) haha...
Dagene her har gått med til å være med folkene på DTS skolen, gått litt rundt i byen her vi bor, spist masse amerikansk mat, drokke masse starbucks kaffi, vore en del på stranden, surfet, kost oss i den store leiligheten me låner av noen av lederene på skolen som er borte, blitt kjent med nye mennesker,sett utrolige solnedganger, og rett og slett bare nøte livet.. kan ikkje klage..
skal bli godt å flytte på seg igjen te helgen, men som me har snakka om tidligare, er vi veldig obs på å nyte øyeblikke her og no.
heilt utrolig at det allerede har gått en uke, og enda mere utrolig at det BARE har gått en uke.. føles som som en evighet siden vi var heime i Norge..
Vi tenker på dere heime.
Mangen store smil fra oss på tur...
tirsdag 10. mars 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)