Los Angeles- Hollywood...

Da var tiden kommet og vi skulle videre. vi hadde bestillt tog klokken 2 og gjekk kvart på 1 fra leiligheten for å ha god tid, det var bare to små problem: Vi hadde ingen anelse om hvor togstasjonen var, eller hvor lang tid det tok å gå..Så med våre blytunge sekker i skinnende solsteik med utrolige smerter i ryggen la vi i vei. Og "med god tid" måtte vi jo selfølgelig innom matbutikken og starbucks. På starbucks møtte vi plutselig på dei guttane som kjørte oss te Pismo første dagen, og vi måtte jo slå av en prat med dei. Plutselig var klokken allt for mye og strekningen allt for lang. for ikkje å snakke om at vi ikkje heilt hvisste kor togstajonen låg. Så med sekken godt festa rundt hofta og beina i gass småløp vi i det vi meinte var strekninga mot togstasjonen. Da det var 8 minuttet til toget gjekk, fekk me plutselig øye på en godt gjømt taxi. Taxi-sjoføren som var midt i lunchpausen sin såg forfjamsa på oss då me i desperasjon spurte om ho kunne kjøre oss, men gav seg villig for 6 dollar, og for å sei da slik: veien var lang. Så med tre minutters klaring rakk me toget. For ett mirakel! Jenter på tur;)

Togturen tok 5 timer, og med snop, god film, rare folk, og nydelig natur, storkosa me oss, og tiden flydde.

Vell framme i LA fann me fort fram te hostellet. Vi bodde på et 8 mans rom, med kjempe koselige jenter. Og bare for å nevne det låg hostellet i Hollywood boulevard.
Me satte oss fort inn i programmet, i kveld var det standup kveld, Og sosiale som vi er var dette selfølgelig noe vi måtte få med oss. Men sein som vi som oftes er, kom me litt over tiden og måtte sitte oss på dei aller fremste stolene i midten. så det manglet ikkje på oppmerksomhet til oss. Så etter mangen kommentarene til dei norske jentene visste alle etter den kvelden hvem vi var.
For å gjøre ein lang historie kort kom me oss seint i seng den kvelden, og me skulle tidelig opp neste morning for da var Universal Studios på programmet.
Vi hadde fått ein Asiatisk venn dagen før som ville henge seg med på turen, men ho hadde visst store planer for å rekke alle fasilitetene som var der, så så fort vi ville ha mat pause, datt ho av lasset, ho hadde ikkje tid til slikt. ops! men dagen i studioet flydde. dette var ein drømm som gjekk i oppfyllelse, spessielt for Tonje. Vi blei nett som barn igjen.

Kvelden som skulle komme, var ikkje til å glemme. Hostelle arrangerte limousin tur igjennom Hollywood. Og dette var en mulighet som vi ikkje ville gå glipp av. Det vi ikkje visste var at i ein full stor limousin var me dei einaste jentane med. så med champanje i hånden og stjerner i øynene kruste vi som i ein drømm gjennom hollywood sine gater. første stopp var på eit utested der dei hadde spillt inn ein cene fra den berømte serien Sex and City. Vi var i hundre, spesiellt då vi såg den svære mekaniske oksen midt i rommet. me seier ikkje meir om da.

Neste stopp var på eit nytt utested, der me kosa oss resten av kvelden med god musikk, det blei nok ganske seint denne kvelden også.

Så etter 6 timer med søvn var det opp å pakke for å reise videre. Nå hadde me Mexico i sikte.

Sekkene våres som dere kanskje har forstått er blitt ganske tunge etterhvert, så Benedicte bestemte seg for å sende heim noken klær. Selfølgelig var me litt seint ute, og postingen tok litt lengre tid en me hadde trudd. så då shuttle bussen kom for å hente oss, var benedicte enda ikkje komt tebake, så me bussen og heile reisefølle drog for å hente ho. Sint som sjåføren var kom sjåføren inn på kontoret og truet med å kaste alle tingene ut av bussen og kjøre hvis ikkje me kom der og da, han hadde faktisk "eit programm å føgle". Mens Benedicte prøvde så raskt hun kunne å betale, mente postmannen på den andre siden at bank kortet hennes ikke var ID nok, og hun hadde ikke noe annet bevis. Så hun kunne ikke betale og ikke løpe ut til bussen. Trøtt og sliten og sulten som hun var, midt i en vanskeligløsende konflink, begynte tårene å trille ustoppelig. Dette sjarmerte/skremte postmannen til å la ho slippe unna med ID og bare fortsette betalingen, så pakken blei sendt og me kom oss te bussen. Så ingen kan herretter sei at Benedicte sin grining ikkje hjelper, me lo godt i bussen...

Til foreldre og andre som beskymrer seg: Fordeom me kan virke litt distre og vimsete, så er me veldig flinke te å ta vare på hverandre og oss sjøl. Med Benedicte sin gode retningsans og Tonje sin vilje, kjem me oss alltid fram der me skal. ;) IKKJE BESKYMRE DERE!

mexico here we come.
-flyturen gjekk bra
-ingen snakker engelsk
-alle tror vi er mexicanere.
-bor på eit deiligt flott hotell
-den bydelen me er i no er kjempefin og trygg.
-været er varmt
-og LIVET ER BRA! "Adios"...
(bilder kjem)